Kjærlighetshistorien om Kjeller og Lillestrøm

Ela Keser er nå på tredje året i en integrert master i by- og regionplanlegging på NMBU i Ås, men familien bor fremdeles i Lillestrøm kommune. Da hun nylig ble med på en fagkonkurranse på universitetet i regi av Urban Lab og Aspelin Ramm, var det hennes hjemby som var tema: Hvordan kan det gamle flyplassområdet på Kjeller best utvikles for framtida?

– Mitt ønske for Lillestrøm og Kjeller er at vi må løfte vekk barrieren som skiller dem, aktivisere det gamle flyplassområdet og bygge et mangfoldig område som knytter de to bydelene sammen. Det vil gi oss et bedre lokalsamfunn, mener masterstudenten.

Med seg på laget i Urban Lab-konkurransen hadde Ela Keser medstudentene Anna Glenna Bodsberg (landskapsarkitektur) og Helene Transeth Mosling (by- og regionplanlegging). Etter to dagers arbeid sjarmerte de tre juryen med en animert kjærlighetshistorie om forholdet mellom Kjeller og Lillestrøm.

– Vi så data fra en innbyggerundersøkelse som avdekket at mange på både Kjeller og Lillestrøm har et ganske lunket forhold til hverandres bydel. Det kunne nesten virke som om disse to bydelene var to mennesker som ikke kjenner hverandre, og som ikke vil ha noe med hverandre å gjøre, forteller Ela.

Dermed spisset de filmen i besvarelsen til en slags såpeopera, hvor den sporty kule og populære Lillestrøm-gutten møter «nerden» med regulering og briller.

– De er ulike, men tiltrekkes av hverandre – og er skilt av en barriere som gjør det umulig å møtes. Og vi mener selvsagt at denne historien fortjener en lykkelig slutt, slik vi gjorde det i filmen!

For Ela Keser var case-oppgaven om Kjeller ekstra interessant, siden hun selv har bodd på den ene siden av flyplassen – og vokst opp uten å vite mye om den andre siden.

– Som barn var flyplassen for meg et forbudt område bak høye gjerder og advarende skilter. Jeg fikk ikke en gang lov til å krysse Vestbygata og nærme meg det gjerdet. Det eneste inntrykket jeg hadde, var støyen vi hørte fra flyene. Kjeller var nærmest et ukjent område for meg. Men det jeg fort la merke til på skolen, var at det var et tydelig sosialt skille mellom de som kom fra Lillestrøm og de som kom fra Kjeller, forteller Ela.

Og på hennes side av gjerdet var det ingen tvil om hvem som var kulest. Det er slike sosiale skillelinjer hun gjerne vil bruke utdannelsen til å viske ut.

– Når jeg nå kommer hjem til Lillestrøm og ser på mitt gamle nærmiljø med et nytt, faglig blikk som byplanleggingsstudent, så blir jeg litt satt ut. Jeg synes det er ganske dystert, innrømmer Ela.

– Her har vi en diger slette som en barriere midt mellom to bydeler som ikke har noen tilknytning til hverandre. Det er rett og slett trist. Her håper jeg at det kan åpnes opp og utvikles en ny bydel som er variert og mangfoldig, der utbyggerne tør å tenke utenfor boksen. I filmen vår foreslår vi for eksempel å åpne opp elveløp langs den gamle flystripa.

Ela Kesers egen motivasjon for å bli byplanlegger, er å bidra til å forandre Norge ved å skape trygge og gode byrom der alle kan trives.

– Jeg håper at jeg kan være med og gjøre en forandring til det bedre. I dag er det altfor mye som bygges uten en gjennomført tanke på de menneskelige verdiene og de som skal bo og leve der. Alle utfordringer overvinnes med god design, og en by som folket er glad i, krever en god og gjennomført plan. Derfor håper jeg byutviklerne, politikerne og alle som skal utvikle Kjeller nå kan samarbeider om å skape et variert og mangfoldig sted for alle.