Potensialet i en gammel flyplass

Det ligger en stripe av betong på et jorde litt nord for Lillestrøm. Det er dette som er Kjeller flyplass, en plass nesten ingen mennesker du kjenner har tatt flyet fra. Fra da den ble grunnlagt i 1912, til ganske nylig, var Kjeller en militær flyplass. I dag er den dedikert til veteranfly og flyentusiaster.

Området rundt flystripen er gedigent og en åpenbaring for alle som er opptatt av byutvikling. For hvis Lillestrøm by kan og vil vokse, så er det åpenbart at det er på Kjeller det bør skje.

Lenge var Lillestrøm bare en stasjonsby uten bykvaliteter, det var som om navnet ikke sa noe til folk som for forbi på toget nordover. Da Gardermoen flyplass ble anlagt, og landet i 1998 fikk en ny togtunnel på 14, 5 kilometer som skulle betjene den nye flyplassen, ble Lillestrøm med ett kun minutter unna Oslo S. Da begynte ting å endre seg. Langsomt ble Lillestrøm mer urbant.

Denne urbaniseringen har skjedd gjennom to markante endringer. Det ene er at det har flyttet mange flere til Lillestrøm og områdene rundt, befolkningsveksten har vært stor. Når befolkningen har økt med mer enn 40 prosent, fra togtunnelen stod ferdig og frem til 2020, så sier det mye.

Den andre endringen er at det derfor er blitt bygget mye mer. Lillestrøm var en gang en by uten hus over noen få etasjer, i dag domineres synsranden av høyreiste kontorbygg, leilighetskomplekser og hoteller. Det er som om all denne fysiske endringen også har fått et utslag i den organisatoriske virkeligheten. De tre kommunene Skedsmo, Fet og Sørum er fra 1. januar 2020 blitt ett, og tatt navnet Lillestrøm.

I alt bor det nå 86000 innbyggere i kommunen. Dette gir en ekstra tyngde til sentrumet, altså Lillestrøm. Nå kan denne byen utvikle seg som hovedstaden på Romerike og slik også bli det naturlige sentrum for folk fra Rælingen og Lørenskog. Da er Lillestrøm med ett bysentrum for nesten 140 000 mennesker.

Den regionale posisjonen til Lillestrøm er allerede stor. Ikke bare er man nærme Gardermoen, men A-Hus – som riktignok formelt sett ligger i nabokommunen Lørenskog – skaper en helt unik tyngde, både med hensyn til arbeidsplasser og kunnskapsutvikling.

Et annet tyngdepunkt er kunnskapsnæringene på Kjeller. En flora av høyteknologiske bedrifter og forskningsinstitusjoner gjør Kjeller til et av stedene i Norge med den mest avanserte teknologiutviklingen. At Oslo Met fortsatt ønsker å beholde en eller flere avdelinger i Lillestrøm, er også et gode.

Studerer man området sett fra fuglenes perspektiv, er Kjeller nesten for godt til å være sant. Denne tidligere flyplassen er brikken som får puslespillet til å gå opp. Ved å bygge ut Kjeller blir Lillestrøm by koblet på kunnskapsbedriftene på Kjeller. Slik kan man bygge en moderne bærekraftig by der arbeidsplasser, forsknings- og utdanningsinstitusjoner får vokse sammen med boliger, kontorer og andre tjenestetilbud

Det er dette som kjennetegner gode byer – at de ikke er spredt, men at de vever sammen funksjoner og folk. For å skape en slik by, kreves det imidlertid ikke bare en nedlagt flyplass. Behovet for god arkitektur, sterke plangrep og dynamisk samfunnsplanlegging forsvinner ikke.

Derfor er Kjeller ikke bare en mulighet for å gjøre det rette, men også en test på om kommunes politikere og administrasjon, og utbyggernes vilje og kompetanse er tilstrekkelig. Nå har Lillestrøm i en årrekke hatt svært gode ledere både politisk og administrativt, så sannsynligvis går dette veldig bra.

Hvis integrasjonen av den gamle flyplassen blir gjort på en bymessig intelligent måte, vil ikke bare Kjeller få nytt liv. Lillestrøm vil bli et enda mer attraktivt alternativ for både boligkjøp og lokalisering av arbeidsplasser for grupper som i dag knapt har sett noe annet enn stasjonen der de farer forbi.

Det er der selve belønningen ligger.